Jager gründere ut av landet
I kontorbygget Mesh i Oslo Sentrum møtes gründere som satser alt på å utvikle nye bedrifter. Gründer Merete Nygaard er redd mange av dem vil gi opp eller ta med selskapene ut av Norge.
– Gründere er viktige for Norge. Gründere finner nye løsninger og skaper arbeidsplasser innen helse, energi, teknologi og mye mer. Uten gründere får Norge mindre innovasjon og færre vekstbedrifter, sier Merete, daglig leder i oppstartsselskapet Lexolve.
Fremtidens jusstjenester: Lexolve kan tilby juridisk hjelp til brøkdelen av prisen for en advokat. Selskapet har 11 ansatte, men planlegger å vokse. Foto: Fenomen Film og TV
Selv sluttet hun i jobben som forretningsadvokat for å starte selskapet Lexolve. Hun så at mange selskaper som trengte advokat ikke hadde råd til det. Nå har Lexolve skapt teknologi som kan brukes til å tilby kostnadseffektiv juridisk rådgivning.
Det tar tid å utvikle nye løsninger. Lexolve går ennå ikke i pluss. Derfor ble Merete overrasket da hun i år fikk en regning på formuesskatt.
– Jeg trodde ikke jeg ville få formuesskatt før selskapet gikk i pluss. Jeg kan ikke ta ut utbytte eller selge aksjer for å betale skatten, så da går den rett fra sparekontoen min.
Merete fikk formuesskatt fordi selskapet hadde hentet inn kapital fra investorer. I tillegg kom verdien av teknologien de hadde utviklet. Alle pengene og teknologien skulle brukes til å få bedriften til å vokse og skape flere arbeidsplasser fremover.
– Ifølge Staten er jeg nå definert som millionær. Jeg er visst en av de «rike som skal tas», sier Merete.
Mange gründere opplever det samme som Merete. Det kan ta tid å gå i pluss når de har skapt et nytt og innovativt produkt. Før selskapet har begynt å tjene penger må de betale formuesskatt av selskapets verdi. Men pengene har de ikke. Ofte har de investert alt de eier i virksomheten.
Skattes, men går i minus: Merete startet Lexolve for syv år siden, og går ikke i pluss enda. Likevel må hun betale formuesskatt på verdiene i bedriften. Foto: Fenomen Film og TV
– Kunne svenske Spotify blitt skapt i Norge? Jeg tror ikke det, sier Merete.
Hun forteller at Sverige har bedre rammevilkår for å skape store vekstbedrifter.
– Sverige har ikke formuesskatt, de har mer risikokapital, og de fremsnakker gründere og næringslivet. Næringslivet sees på som en del av løsningen. Med den innstillingen er det mye enklere for svenske oppstartsbedrifter å lykkes og skape vekst, sier Merete.
Hva er formuesskatt på arbeidende kapital?
Eiere av bedrifter må personlig betale formuesskatt av bedriftens verdi. Det kalles formuesskatt på arbeidende kapital. Penger som er investert i selskapet og som “er i arbeid”. Bedriftens verdi kan være summen av eiendom, bygninger, utstyr, patenter, teknologi, penger, og varelager.
For eierne av godt etablerte bedrifter er formuesskatten basert på de faktiske verdiene i bedriften. For børsnoterte oppstartsbedrifter baseres derimot formuesskatten på antakelser om hva bedriften vil tjene i fremtiden, og for unoterte blir den beregnet fra hva du har på balansen. Det kan føre til at regningen på formuesskatt bli mye høyere enn det eieren har i lønn, eller har stående i banken.
Har ikke eieren penger selv til å betale formuesskatten må han eller hun hente penger fra bedriften. Det er ofte lite kapital i oppstartsbedrifter, og formuesskatten tapper bedriftene for penger som skulle gått til investeringer i flere ansatte og til vekst.
Utlendinger slipper å betale skatten
Bare eiere som bor i Norge må betale formuesskatt. Noen eiere flytter utenlands for å unngå å tappe bedriften for penger. Andre velger å selge bedriften til utlendinger. Siden bare norskeide bedrifter må betale formuesskatt, svekker skatten konkurranseevnen til norskeide bedrifter.
Truer norskeide arbeidsplasser
Formuesskatt på arbeidende kapital tapper norskeide bedrifter for kapital som trengs for å vokse og investere. Derfor er skatten en trussel mot norskeide arbeidsplasser og norsk gründerskap. Det er bra for Norge å ha eiere som tar ansvar og bor i Norge og utvikler bedriften sammen med ansatte. Det gir bedre arbeidsplasser, bedre arbeidsmiljø og bedre lokalsamfunn.
Få norske gründerbedrifter: – Spotify kunne ikke blitt skapt i Norge. Formuesskatten ville gjort det for vanskelig, sier Merete. Foto: Fenomen Film og TV
Blir færre gründere i Norge
Tall fra Innovasjon Norge viser at færre blir gründere i Norge. Alf Gunnar Andersen er gründer i teknologiselskapet Horde. Han er bekymret over utviklingen.
– Gründere vet at det å starte en ny bedrift er tøft og krever veldig mye innsats. Men i dag er det blitt tøffere enn nødvendig. Det er vanskeligere å få tak i kapital, og formuesskatten har blitt en enda større utgift. Skulle jeg startet opp på nytt som ung, ville jeg ikke tenkt først på Norge, sier Alf Gunnar Andersen, gründer i teknologiselskapet Horde.
Ville vurdert å starte i utlandet: Alf Gunnar Andersen, gründer og samfunnsdebattant, har kjent på hvordan formuesskatten gjør det krevende å starte bedrift i Norge. Foto: Halfdan Hallseth.
Kombinasjonen av usikre økonomiske tider og høyere skatter gjør det vanskeligere for oppstartsbedrifter.
– Formuesskatten høyner risikoen for gründere. Ingen gründere sier at de ikke vil betale skatt, men skatten burde komme når selskapene har råd til å betale den. Vi må gjøre det enklere å skape verdier, i stedet for å tømme bedrifter for investeringskapital og pågangsmot, sier han.
Ingen dans på roser: De fleste oppstartsbedrifter går konkurs i løpet av de fem første årene. Da hjelper det ikke at formuesskatten ofte kommer før bedriften går i pluss. Foto: Fenomen Film og TV
Frykter at flere gründere jages ut av Norge
Det er kun private eiere av bedrifter bosatt i Norge som må betale formuesskatt på arbeidende kapital. Utenlandske eiere slipper skatten. Merete mener dette må endres for å gjøre norske selskaper mer konkurransedyktige, både for å tiltrekke seg talent og for kapital.
– Norge har flinke folk og gode forskningsmiljøer, men taper ofte i konkurransen om de beste hodene mot utenlandsk eide selskaper, sier Merete.
Hun peker på at talenter med formue vil unngå å flytte til i Norge om de risikerer formuesskatt. Gründere bosatt i Norge trenger kunstig høye lønnskostnader for å dekke utgifter til formuesskatt. Det skremmer bort investorer.
Levetiden til norske oppstartsselskaper har falt de siste årene. 3 av 4 går konkurs innen de fem første årene.
Hvis gründeren flytter utenlands, slipper gründeren å betale formuesskatt.
– Jeg er redd gründere jages ut av landet og tar med seg både kapital og kompetanse. Det tror jeg er en utvikling for norske oppstartsbedrifter vi ikke ønsker oss, og vil være katastrofalt for Norge på sikt, sier Merete.
Feil utvikling: – Vi er avhengige av oppstartsbedriftene for å utvikle flere norske arbeidsplasser. Da må vi ikke gjøre det vanskeligere å være gründer i Norge. Foto: Fenomen Film og TV
Tilbake til Bedriftshistorier
Bevar norskeide arbeidsplasser
Fjern formueskatt på arbeidende kapital
