Må betale skatt for å stå i beredskap
Maskinentreprenør Henry Ringvold i Dokka Entreprenør må betale formuesskatt av maskiner og grus han har i beredskap til ras og flom i kommunen. Han frykter beredskapen blir dårligere når stadig flere entreprenørbedrifter selges ut av landet på grunn av formuesskatten.
Ekstremværet Hans herjet på Dokka. Hundrevis av campingvogner langs Dokkaelven sto i fare for å bli feid bort av vannmassene.
KUNNE HA GÅTT GALT. Dokka Camping var nære på å bli tatt av flom, men ble reddet av Dokka Entreprenør, som hadde maskiner, folk og materialer i beredskap.
– Det var skummelt. Brannvesenet hadde gitt opp. Politiet kom og evakuerte folk. Hvis ikke mannskapet til Henry hadde kommet raskt med lastebiler og grus, hadde hele campingplassen seilt av gårde, sier campingplassens eier, Kristian Roen.
– Det var skummelt. Christian Roen, eier Dokka Camping.
Mens politiet evakuerte folk, jobbet Henry Ringvold og Dokka Entreprenør på spreng for å bygge flomvoller med grus og knust asfalt som bedriften hadde liggende klart. Det reddet campingplassen og folk kom seg i sikkerhet.
Knust asfalt var redningen. Dokka Entreprenør med eier Henry Ringvold hadde knust asfalt liggende i beredskap. Asfalthaugen og gravemaskinene må Ringvold betale formuesskatt av.
Maskinentreprenører en del av Norges beredskap
Innsatsen fra bedrifter som Dokka Entreprenør er avgjørende for Norges sikkerhet og beredskap, ifølge Totalberedskapskommisjonen. Den statlig oppnevnte kommisjonen peker nettopp på maskinentreprenører som viktige bidragsytere ved naturkriser og ødeleggelser.
Dokka Entreprenør har avtaler med kommunen om å stille opp på tre timers varsel hvis noe skjer.
– For å være i beredskap, må du ha maskiner og folk som er tilgjengelige, en vaktordning som fungerer. Du må også ha et lager med materialer som grus, rør og annet for å berge verdier og reparere veier og annet ved flom og ras, sier Ringvold.
Det koster å ha varer og maskiner på lager. I tillegg til at det er dyrt å skaffe det, må Ringvold betale formueskatt på alt sammen.
Henry Ringvold i Dokka Entreprenør er stolt over å være en del av beredskapen i Norge. Han mener det er urimelig å betale formueskatt på maskiner og grus som han har liggende i beredskap. Utlendinger som kjøper opp norske entreprenører, slipper den skatten.
Stolt over å bidra, men det er dyrt
Både Ringvold og de 50 ansatte i bedriften er stolte over å kunne bidra til samfunnet når det oppstår kriser. Men kostanden ved å stå i beredskap må Ringvold og bedriften dekke selv.
– Vi har avtaler som forplikter oss til å stå i beredskap uten at vi får betaling før det skjer en hendelse. Da får vi som regel betalt for jobben vi gjør. Du har bygd opp en bedrift for å yte inn i samfunnet, og da vil du jo gjerne hjelpe til når det trengs. Problemet er at vi bruker masse penger på det.
Dokka Entreprenør har et varelager av knust asfalt og sprengt stein som benyttes til beredskap. Grusen og steinen er dyre å produsere, og når de er klare blir de varelager som Ringvold må betale formueskatt av. Formuesskatt må han også betale på maskiner som han trenger i fall noe skjer.
SKATTBAR FORMUE. Grushaugen er en del av Ringvolds formue som han må betale formuesskatt av.
Formuesskatten er en personlig skatt. Den er hvert år ca. en prosent av verdien av selskapet, som er gravemaskiner, bygninger og varelager. Ringvold har opplevd å bruke hele lønnen på formuesskatt.
– Da har jeg lånt penger, av banken eller av kona, eller vi har tatt utbytte, eller solgt en gravemaskin for å betale formuesskatt, sier han.
Frykter svenske oppkjøp vil svekke lokalpatriotismen
Norskeide maskinentreprenører som ofte eier dyre maskiner, sliter med formuesskatten. Ringvold forteller at det nå er et rush av svenske selskaper som kjøper opp norske maskinentreprenører. Utlendingene slipper nemlig å betale formueskatt på verdiene i bedriften. Det er billigere å eie en norsk bedrift fra Sverige enn fra Norge.
Ringvold frykter at utenlandske oppkjøp av norskeide entreprenører vil svekke selskapenes lojalitet til Norge, og dermed beredskapen.
Skal vi tro Totalberedskapskommisjonen har Ringvold grunn til bekymring. Kommisjonen skriver at «næringslivets beredskap og evne til krisehåndtering er en funksjon av samfunnsmessig tilhørighet.»
– Det er dugnadsånden i oss som gjør at vi velger å stå i beredskap. Fram til nå har dugnadsånden vunnet. Men å forklare en økonomisjef som sitter i et PE-fond i Stockholm at du må ha penger til et varelager i beredskap, det blir helt umulig. De ser kun på kontantstrøm og er ikke interessert i å oppfylle en lojalitetsplikt til Norge.
Vil ha bort formuesskatten
I likhet med andre bedrifter som har kapital bundet opp i utsyr og maskiner, ønsker Ringvold at myndighetene om å fjerne formueskatten. Han betaler gjerne skatt av penger han har tjent, men å betale en årlig skatt til staten for å eie utstyr han har kjøpt, og et lager han har produsert i dyre dommer for å ha liggende i beredskap, mener han er forkastelig.
UTLENDINGER SLIPPER FORMUESSKATT. Ringvolds formue består i hovedsak av gravemaskiner. Fordi han norsk og bor i Norge må han betale formueskatt på maskinene. Det slipper de svenske investorene som kjøper opp stadig flere entreprenører.
– Vi ønsker å trå til når det skjer noe, ha en dugnadsånd og vise at dette fikser vi. Og når resultatet av å stå i beredskap er en stor privat belastning på meg som eier av selskapet, der jeg hele tiden må tenke på at jeg må skaffe meg likvider gjennom året for å kunne betale formuesskatten, så setter det begrensninger på hvordan selskapet kan utvikle seg. Det tar bort penger som vi kunne brukt til en gravemaskin til, en kar til, eller til å sponse det lokale idrettslaget. Men de pengene går med til formuesskatten. Den forverrer beredskapen vår og gjør forskjeller større. Formueskatten må bort.
Hva er formueskatt på arbeidende kapital?
Bedriftseiere bosatt i Norge må hvert år betale skatt på det de har investert i bedriften, som bygninger, maskiner og varelager. Formuesskatten kommer i tillegg til selskapsskatt og eventuelt utbytteskatt, og må betales selv om bedriften går med underskudd. For å betale formuesskatten må mange bedriftseiere ta ut penger fra bedriften, noe som hemmer vekst og utvikling. Utenlandske eiere slipper å betale formuesskatt. Formuesskatten rammer norskeide bedrifter hardt og svekker lokalt eierskap.
Tilbake til Bedriftshistorier
Bevar norskeide arbeidsplasser
Fjern formueskatt på arbeidende kapital
