Formueskatten kan smelte bort et lite stykke norsk industrihistorie
I snart hundre år har familien videreført iskremoppskrifter i Hennig-Olsen. Nå truer formueskatten bedriften.
På fabrikken i Kristiansand ruller samlebånd med iskrem forbi Paal Otto Hennig-Olsen. Mannen med den lett gjenkjennelige barten er tredje generasjons eier av Norges eldste iskremprodusent.
99 år: Hennig-Olsen har produsert is i Kristiansand i snart 100 år, og vil gjerne fortsette i lang tid fremover. Da er formuesskatten en utfordring. Foto: Fenomen Film og TV
I 99 år har Hennig-Olsen eksistert ved Sørlandets skjærgård. Veggene i fabrikken er impregnert av vaniljeduft, og iskremen smaker av sommer. Likevel, Paal Otto er bekymret for familiebedriftens framtid.
Urettferdig skatt
I fjor kjøpte nordmenn mindre is, samtidig som kostnadene steg på varer, strøm og lønninger. På toppen av dette kom formuesskatt på arbeidende kapital, en skatt som må betales av eieren og som baserer seg på verdiene i bedriften. I løpet av det siste året er skatten blitt dobbelt så høy.
– I fjor gikk vi med underskudd. Likevel må vi betale formuesskatt på maskiner og bygninger. Det tapper bedriften for penger. Da blir det vanskeligere for oss å konkurrere mot de internasjonale selskapene som fyller mer og mer av iskremdiskene i landet, sier Paal Otto Hennig-Olsen.
De internasjonale selskapene slipper nemlig formueskatt. Paal Otto synes det er urettferdig at Hennig-Olsen må betale formuesskatten, når de utenlandske konkurrentene slipper.
Sørlandsidyll: Både Sørlandet og Hennig-Olsen gir mange nordmenn sommeridyll. Det gjelder også for Leander Falkenberg, som nyter is fra Hennig-Olsen på bryggen i Kristiansand. Foto: Fenomen Film og TV
Straffes for å bo i Norge
Å produsere kremen av iskrem krever investeringer i ny teknologi og maskiner.
– Iskremproduksjon krever veldig mye kapital. Vi må ha store bygninger og maskiner. Det gir økt formueskatt og skaper større risiko og usikkerhet for bedriften, sier Paal Otto.
Skatten betales kun hvis eieren bor i Norge. For de som driver næring i norske lokalsamfunn oppleves skatten som en straff på å bo der, ettersom de hadde sluppet skatten hadde de flyttet ut av landet.
Paal Otto mener det er viktig å bevare norsk eierskap. Han er selv aktiv i produksjonen og er stadig å se langs samlebåndene der iskremen lages. Det har mye å si for arbeidsmiljøet.
– Familien er veldig engasjert, og vi ser dem ofte her i lokalene. Vi ansatte føler at vi er en del av storfamilien, sier Sissel Tjøsland, som er linjeleder på fabrikken.
Hadde familien solgt bedriften til en utenlandsk eier, hadde Hennig-Olsen sluppet formueskatt. Likevel mener Paal Otto at det er positivt at eieren holder til i lokalsamfunnet der bedriften er.
Hard konkurranse: Flere og flere internasjonale aktører selger is til Norge. I motsetning til Hennig-Olsen, slipper utenlandske iskremprodusenter å betale formuesskatt på det dyre produksjonsutstyret. Foto: Fenomen Film og TV
Hva er formueskatt på arbeidende kapital?
Eiere av bedrifter må betale skatt formueskatt av bedriftens verdi. Det kalles formueskatt på arbeidende kapital. Bedriftens verdi kan være summen av eiendom, bygninger, utstyr, patenter, teknologi, penger, og varelager. Bedriftseieren regnes som «rik» fordi han eller hun eier bedriften. Likevel kan regningen på formueskatt være mye høyere enn det eieren har i lønn, eller har stående i banken.
For å få råd til å betale formueskatten må eieren hente pengene fra bedriften. Når eieren tar ut penger fra bedriften, må eieren betale utbytteskatt. Trenger eieren 100 kroner til formueskatten, må han eller hun ta ut omtrent 170 kroner av bedriften til utbytteskatt og formueskatt. Slik tappes bedriften for kapital som kunne vært brukt på flere ansatte og videre vekst.
Utlendinger slipper å betale skatten
Bare eiere som bor i Norge må betale formueskatt. Noen eiere flytter utenlands for å unngå å tappe bedriften for penger. Andre velger å selge bedriften til utledninger. Siden bare norskeide bedrifter må betale formueskatt, svekker skatten konkurranseevnen til norskeide bedrifter.
Truer norskeide arbeidsplasser
Formueskatt på arbeidende kapital tapper norskeide bedrifter for kapital som trengs for å vokse og investere. Derfor er skatten en trussel mot norskeide arbeidsplasser og norsk gründerskap. Det er bra for Norge å ha eiere som tar ansvar og bor i Norge og utvikler bedriften sammen med de ansatte. Det gir bedre arbeidsplasser, bedre arbeidsmiljø og bedre lokalsamfunn.
– Å være til stede sammen med medarbeidere og lokalsamfunn er å ta ansvar, sier han.
Lokalt eierskap er også viktig for norske arbeidsplasser ettersom utenlandske eiere uten samme tilknytning til lokalsamfunnet, lettere flytter produksjonen ut av landet i dårlige tider.
– Hvis vi tapper Norge for tradisjonsrike produksjonsbedrifter og merkevareselskaper som oss, så vil det gjøre Norge fattigere, sier Paal Otto.
Tredje generasjon: – Hennig-Olsen har produsert is her i Kristiansand i tre generasjoner, og vi har ingen planer om å flytte, sier Paal Otto. Samtidig erkjenner han at formuesskatten tynger bedriften. Foto: Fenomen Film og TV
Tilbake til Hvem skal eie Norge?
Bevar norskeide arbeidsplasser
Fjern formueskatt på arbeidende kapital
