Straffes for å bo i Norge
Dette er erme, sier Gerda Sørhus Fuglerud på klingende bergensk. Hun holder opp et rødt og hvitt tøystykke. Rundt henne støyer store strikkemaskiner, og inn gjennom vinduet glitrer lyset fra Sørfjorden.
Skaper liv i bygda: Gerda Sørhus Fuglerud er daglig leder og eier av Oleana, en norsk klesprodusent som holder til i Ytre Arna. Oleana er en av få gjenværende tekstilbedrifter i Norge. Foto: Fenomen Film og TV
Gerda overtok strikkefabrikken Oleana etter sin mor. Det var her i Ytre Arna utenfor Bergen at tekstilindustrien på Vestlandet startet for nesten 200 år siden. Nå har den oppussede strikkefabrikken blåst nytt liv i bygda.
– Oleana har vært en hjørnesteinsbedrift i 30 år. I dag har vi 35 ansatte og er på god veg til å bli et norsk motehus. Det er gøy å være med på gjenreisingen av norsk tekstilindustri, sier Gerda Sørhus Fuglerud, administrerende direktør i Oleana.
Stolt historie: Den første tekstilbedriften kom til Ytre Arna i 1846. Nesten 180 år etter holder Oleana arven i live. Det er en kamp i motbakke der staten er den største utfordringen. Foto: Fenomen Film og TV
Stolt av produksjon i Norge
Oleana produserer alle plagg i Norge og har rundt 30 strikkemaskiner i sving.
– Vi produserer alle plaggene våre her i Ytre Arna. Det gjør at vi føler ekstra stolthet til arbeidsplassen vår. Vi viser at alt er mulig så lenge du legger inn hardt arbeid, krav til kvalitet og godt design, sier Gerda.
Formuesskatten bremser nye investeringer
For at bedriften skal vokse må Oleana investere i flere strikkemaskiner. Ifølge Gerda må de gjøre nøye vurderinger før de kan kjøpe nye maskiner.
– For hver ny maskin vi kjøper, binder det opp kapital. Vi får også mer i formuesskatt på arbeidende kapital. Formuesskatten må du betale uansett om bedriften går med overskudd eller ikke, sier Gerda.
Dyr maskin: – Vi må tenke oss godt om når vi kjøper strikkemaskiner. Hvert år må jeg betale staten formueskatt for å eie den maskinen, sier Gerda S. Fuglerud. Foto: Fenomen Film og TV
Ikke en Robin-Hood-skatt
Gerda tror det kan være en misoppfatning av hva formuesskatten egentlig er.
– Når folk hører ordet formuesskatt, tror jeg mange ser for seg en form for Robin Hood-skatt. En skatt som tar penger fra de rike og gir til de fattige. Problemet er bare at jeg ikke er rik. Jeg og mannen min er en helt vanlig småbarnsfamilie som driver en bedrift der alt overskudd går tilbake til selskapet, sier Gerda.
Gerda forklarer at siden hun eier Oleana, er hun personlig ansvarlig for å betale formuesskatt av Oleanas verdi. Det vil si verdien av fabrikkbygg, maskiner, varelager og design – alt hun trenger til å produsere varene.
– Klær er gøy! Eier og leder Gerda S. Fuglerud i Oleana tester et erme som snart skal på en jakke. Foto: Fenomen Film og TV
– Vi har flere ganger måtte ta utbytte for å betale formueskatten. Det tærer på selskapets kapital og evne til å investere. Når utbytte ikke har vært mulig, har vi vært nødt til å dekke skatten med lønnen vår. Det er kjempetøft, sier småbarnsmoren.
Straffet for å bo i Norge
Gerda viser til at mange nordmenn har flyttet til Sveits den siste tiden. Hun synes det er håpløst at hun hadde sluppet formuesskatten hvis hun også hadde flyttet.
– Vi som blir i Norge jobber side om side med medarbeiderne våre, vi blir straffet. Vi har konkurrenter her i Norge som er eid av utenlandske eiere og som slipper formuesskatten. Konkurransen i tekstilindustrien er knallhard, og små marginer avgjør. Slik skattesystemet er lagt opp nå har utenlandske eiere en stor fordel. Det er helt idiotisk, avslutter Gerda.
Hva er formueskatt på arbeidende kapital?
Eiere av bedrifter må betale skatt formueskatt av bedriftens verdi. Det kalles formueskatt på arbeidende kapital. Bedriftens verdi kan være summen av eiendom, bygninger, utstyr, patenter, teknologi, penger, og varelager. Bedriftseiere må personlig betale skatten. Bedriftseieren regnes som «rik» fordi han eller hun eier bedriften. Likevel kan regningen på formueskatt være mye høyere enn det eieren har i lønn, eller har stående i banken.
For å få råd til å betale formueskatten må eieren hente pengene fra bedriften. Når eieren tar ut penger fra bedriften, må eieren betale utbytteskatt. Trenger eieren 100 kroner til formueskatten, må han eller hun ta ut omtrent 170 kroner av bedriften til utbytteskatt og formueskatt. Slik tappes bedriften for kapital som kunne vært brukt på ansatte og videre vekst.
Utlendinger slipper å betale skatten
Bare eiere som bor i Norge må betale formueskatt. Noen eiere flytter utenlands for å unngå å tappe bedriften for penger. Andre velger å selge bedriften til utledninger. Siden bare norskeide bedrifter må betale formueskatt, svekker skatten konkurranseevnen til norskeide bedrifter.
Truer norskeide arbeidsplasser
Formueskatt på arbeidende kapital tapper norskeide bedrifter for kapital som trengs for å vokse og investere. Derfor er skatten en trussel mot norskeide arbeidsplasser og norsk gründerskap. Det er bra for Norge å ha eiere som tar ansvar og bor i Norge og utvikler bedriften sammen med ansatte. Det gir bedre arbeidsplasser, bedre arbeidsmiljø og bedre lokalsamfunn.
Derfor vil Aksjon for Norsk Eierskap fjerne formueskatt på arbeidende kapital.
Produsert i Norge: Oleana ble grunnlagt i 1992, som en protest mot at stadig mer av norsk tekstilproduksjon ble overført til lavkostland. Fortsatt produseres alle klær fra Oleana i Norge, selv om konkurransen fra utlandet er enorm. Foto: Oleana
Norsk lønn og norske arbeidsforhold
Den globale tekstilindustrien er en versting når det kommer til dårlige arbeidsforhold og lønn. Gerda undrer seg over hvorfor politikerne ikke ønsker å legge bedre til rette for mer tekstilproduksjon i Norge.
– Er du ansatt i Oleana får du norsk lønn og jobber innenfor trygge rammer. Det gjør at vi har høyere produksjonskostnader. Hos mange av våre internasjonale konkurrenter finnes ikke disse rettighetene og de kan ofte tilby lignende produkter til en lavere pris. Det er noe politikerne bør tenke over, sier hun.
Viktig for bygden: – Tekstilen er nå tilbake igjen i bygden og skaper nytt liv her, sier Maryanne Fosse, avdelingsleder på sømsalen til Oleana. Foto: Fenomen Film og TV
Ikke et alternativ å selge
Gerda mener salg av maskiner eller bedriften ikke er et alternativ for å skaffe penger tilformueskatt.
– Strikkemaskinene våre er ikke lett omsettelige. Vi kan heller ikke bare selge bedriften, selv om det er noe mange tror. Hvem skal ta over en tekstilfabrikk i Ytre Arna? I så tilfelle ville kanskje produksjonen blitt flyttet til et land i tredje verden. Noen ville tatt over designene våre og produsert plaggene under dårligere arbeidsforhold og med lavere kvalitet, sier Gerda.
Tilbake til Hvem skal eie Norge?
Bevar norskeide arbeidsplasser
Fjern formueskatt på arbeidende kapital
