Du leser nå et utdrag av innlegget
Våre personlige nettverk har akkurat det samme inntektspotensialet som aksjer. Ved å kjenne mange, er det enklere å skrive en bok som blir bestselger, bli en profitabel influenser, eller jobbe i lobbyfirmaer med høye lønninger, og så videre.
Personlig nettverk er med andre ord det samme som fremtidige inntekter.
Man kan argumentere med at de fleste ikke tjener penger på nettverket sitt, og at det derfor er urettferdig å skatte av det.
Men det samme gjelder også aksjer: De aller fleste aksjer gir aldri noen gevinst til eierne. De har kun en papirverdi, som man i dag må skatte av.
Dermed, i rettferdighetens navn, følger det naturlig at personlig nettverk også er en «verdi» man må skatte av.
I dag og for hvert år fremover, uavhengig av om man noen gang får inntekter fra nettverket.
Vi må være tro mot prinsippene våre. Da kan vi ikke bare skattlegge aksjer. Det skaper et smutthull for de som bare kjenner masse folk.
Det vil være et bunnfradrag for de som ikke kjenner så mange.
