Du leser nå et utdrag av intervjuet som ble publisert i Klassekampen.
– Hvordan synes du det gikk, spør Klassekampen, etter at det ble spyttet inn 160 millioner kroner, og du og mange andre rike folk prøvde å vinne valget for borgerlig side gjennom å argumentere for hvorfor formuesskatten er så skadelig.
– Vi skulle ønske at det ble borgerlig flertall, fordi de borgerlige har samstemt gått inn for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Vi får fortsette å jobbe for et fornuftig skatteforlik. Jeg synes vi har oppnådd mye. Vi har klart å få fram at denne skatten på arbeidende kapital er skadelig og ødeleggende for norskeide bedrifter. Jeg hadde aldri trodd at formuesskatt skulle dominere så mye i valgkampen, så det er vi fornøyde med, sier han til Klassekampen.
På spørsmål om hvorfor mange trikset med tall når de skulle forklare hvorfor formuesskatten var skadelig, er Flakk tydelig på at dette var uheldig – men ikke representativt for norske eiere.
– Det burde ikke ha vært nødvendig. I den grad det har skjedd, er det beklagelig. Vi vet i alle fall at formuesskatten rammer oss hardt. Det er den eneste grunnen til at vi startet aksjonen. Den er konkurransevridende. Det er mye bedre å investere pengene i bedrifter og arbeidsplasser enn i privat luksus. Så hvorfor skal vi bli straffet for at vi plasserer pengene i bedriftene, i stedet for i luksus?
Ingen kompromiss
På spørsmål om hva som er strategien frem mot neste valg, er Flakk tydelig: skatten må bort, før neste valg.
– Vi skal prøve å få en løsning på dette lenge før den tid. Nå skal vi rette innsatsen mot partiene fram mot skatteforliket som kommer. Vi skal løfte fram fakta i saken og bidra til et bredt forlik. Det er helt nødvendig. Man kan ikke forandre skatten hvert fjerde år, så nå må vi forankre det bredt, sier han til Klassekampen.
Han avviser også at et bunnfradrag eller en lavere sats kan være et kompromiss.
– Nei. Den skatten må bli fjernet. Den rammer både store og små bedrifter, så å øke bunnfradraget løser ingenting. I Flakk-familien har vi 98 prosent av formuen investert i bedriftene. To prosent er hytte, hus, bil og båt. Og da sier det seg selv at å øke bunnfradraget ikke vil hjelpe så mye. Så lenge den arbeidende kapitalen blir skattlagt, så hjelper det ikke med bunnfradrag.
Mistenkeliggjøring av suksess
På spørsmål om hvordan man omtales som rik, forteller Flakk om ødeleggende retorikk, og opplevelsen av å mistenkeliggjøres.
– Det er ikke bra å være «rik» i Norge, for å si det sånn. Det høres ut som det er negativt å lykkes. Du satser kapital og tar risiko, men jeg sitter med inntrykket av at det er noe suspekt ved å lykkes med det, sier Flakk til Klassekampen.
På spørsmål om han anser seg selv som rik, påpeker han igjen at bare to prosent av formuen er plassert i private verdier.
– Vi må slutte med den ødeleggende måten å prate om de som lykkes på, sier han.
Arbeidet fortsetter
Avslutningsvis spør Klassekampen hvordan Flakk vil jobbe framover mot det nye skatteforliket.
– Vi kommer til å fortsette arbeidet slik vi har gjort. Og så vil vi gå i dialog med Arbeiderpartiet. Dersom Jonas ikke ringer meg, så får jeg ringe ham. Jeg tror vi skal komme i mål med noe, men vi er ikke i mål før vi er i mål.