TREFFER FOLK: – For fem år siden hadde vi aldri fått til et slikt oppmøte som det vi ser i dag. Dette betyr forhåpentligvis at folk forstår at det til syvende og sist handler om arbeidsplasser, sa Rita Sævik. På bildet står hun sammen med Espen Remme, aksjonskoordinator for Aksjon for Norsk Eierskap.
Tirsdag 22. oktober var det folkemøte på Horisont Næringsbygg i Fosnavåg. Arrangørene var Rita Sævik fra Ervik & Sævik og Per Sævik fra Havila. Over 150 engasjerte deltakere – inkludert syv stortingsrepresentanter og flere lokal- og fylkespolitikere – samlet seg for å diskutere hvordan eierbeskatningen påvirker norsk eierskap og verdiskaping.
Der var også hele tre aksjoner; Aksjon for Norsk Eierskap, Kampen mot formuesskatt på arbeidande kapital og Fellesaksjonen.
Satsing i motvind
Per Sævik delte av sine egne erfaringer fra næringslivet:
– Å selge 1200 arbeidsplasser til utlandet var ikke enkelt. Det er cirka 50 prosent av arbeidsplassene i Havila.
Han pekte på en bekymringsfull trend der store norske ferjerederier i dag eies av utenlandske fond som har tilgang til billig kapital, noe som gjør det vanskeligere for norskeide selskaper å konkurrere.
– Vi satser i motvind, men vi vil gjerne skape arbeidsplasser i lokalmiljøet, fortsatte han.
Sævik presenterte også et konkret eksempel fra en av Havila sine eiere:
– En eier med en inntekt på 750 000 kroner betaler formuesskatt på underkant av seks millioner, noe som resulterer i en skattebyrde som er 11 ganger større enn hva hun sitter igjen med etter lønn og skatt.
Av verdens 193 stater er det kun Norge og noen få andre som fortsatt har formuesskatt, fremhevet Sævik. Han refererte til Sverige, som avviklet den i 2007.
Kritiserte Senterpartiet
– Norge burde være det landet som har best forutsetninger for å fjerne formuesskatten. Dette er en symbolpolitikk med store skadevirkninger for norske arbeidsplasser, understreket han.
Sævik rettet også kritikk mot Senterpartiet:
– Har SP glemt hvor de kommer fra? Skal vi kystboere ofres for å ta to til tre rike i Holmenkollen?
Han advarte om at den nåværende politikken kan føre til ødeleggelse av betydelige mengder arbeidsplasser. Avslutningsvis krevde han en forpliktende avtale fra de folkevalgte om at 2025 må bli året formuesskatten fjernes.
– Vi trenger å stå sammen om dette, for dette handler om arbeidsplasser i distriktene som blør, sa Sævik, og mottok stor applaus fra salen.
FULLT HUS: Det var nesten ikke et ledig sete under folkemøtet på Mjølstadneset i Fosnavåg, der også stortingsrepresentanter og flere lokal- og fylkespolitikere deltok.
Doblet skatteregning under Støre-regjeringen
Knut Flakk, som har vært med å starte Aksjon for Norsk Eierskap, viste hvordan han og familien har fått doblet skatteregningen under Støre-regjeringen, og at de har måttet legge flere prosjekter på is.
– Vi må ikke tappe bedriftene for settepotetene, oppfordret han, og fortsatte:
– Vi ønsker å bo i Norge og vi ønsker å bidra til fellesskapet. Denne skatten er direkte ødeleggende for norskeide bedrifter, og vi må skille mellom privat formue og verdier i selskapene som trengs for videre vekst og utvikling.
Ikke ta livet av næringslivet
Lars Oscar Øvstegård, som har varslet om rettslige skritt mot staten, deltok sammen med støttespillerne Geir Høydalvik og Terje Bøe.
– Det er helt urimelig at norskeid næringsliv blir belastet hardere enn naboen over gata bare fordi eieren er norsk, sa Høydalvik.
Han ba de i salen huske at alle bedrifter har vært små bedrifter en gang, og advarte om at skattleggingen kan hindre oppstart av nye bedrifter – noe som er avgjørende for fremtidige generasjoners velferd.
Terje Bøe delte erfaringer fra Spilka, som har gjort store investeringer i bærekraftige løsninger.
– Til tross for negativt resultat i 2023 må vi ta ut utbytte for å betale formuesskatten.
Han uttrykte frustrasjon over at nødvendige midler til omstilling i næringslivet blir beslaglagt.
Øvstegård stilte direkte spørsmål til politikerne i salen:
– Hvorfor tar dere fra meg skaperkapitalen?
Han understreket at denne kapitalen er avgjørende for velferd, lokalsamfunn og generering av skatteinntekter:
– Jeg har ikke tenkt på å gi meg i denne kampen, for jeg finner ikke meg i den uretten som blir gjort mot norsk næringsliv, avsluttet han til stor applaus.
«Dette er mennesker som sørger for arbeidsplasser og verdiskaping, og ikke mennesker som utnytter systemet.»
Ba politikerne rette opp hånden
Debatten som fulgte inkluderte flere politikere fra ulike partier: Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet), Alfred Bjørlo (Venstre), Hans Andreas Limi (FrP), Helge Orten (Høyre), Per Vidar Kjølmoen (Ap) og Dag Inge Ulstein (KrF). Diskusjonen dreide seg om hvilket parti som best kunne ivareta distriktenes interesser i lys av formuesskatten og dens innvirkning på lokalt næringsliv.
Ola H. Grytten, NHH-professor og møteleder for kvelden, utfordret dem til å løfte hånden hvis de ville love å fjerne formuesskatten. Alle, med unntak av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, hevet hånden. Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet argumenterte for en revidering av skatten i tråd med dens opprinnelige intensjon, mens Arbeiderpartiet forsvarte formuesskatten som et nødvendig virkemiddel for å sikre at de med mest bidrar mest til fellesskapet.
POLIKTERTUNGT: f.v.: Helge Orten (H), Jørund Rytman (SMB Norge), Klaus Jakobsen (SMB Norge Podcast), bak skimter vi Hans Andreas Limi (FrP), Per Sævik (Havila), Dag Inge Ulstein (KrF), Rita Sævik (Ervik og Sævik), Knut Flakk (Flakk gruppen og Aksjon for Norsk Eierskap), Geir Høydalsvik (Reknehuset og Kampen mot formueskatt på arbeidende kapital), Ola H. Grytten (NHH-professor og møteleder), Lars Oscar Øvstegård (Kampen mot formuesskatt på arbeidande kapital), Terje Bøe (Spilka), Amund Drønnen Ringdal (Fellesaksjonen) og Per Olaf Lundteigen (SP).
– Bader ikke i pengebingen
Grytten avsluttet folkemøtet med en kraftfull appell:
– De fleste eierne jeg kjenne fra Møre og Romsdal er ikke noen som bader i pengebingen; kapitalen er bundet i verdiskaping og arbeidsplasser. De er ikke onde mennesker som karrer til seg, men mennesker som er opptatt av arbeiderene sine, og som ofte er mer opptatt av arbeiderene sine enn av seg selv, sa han, og utdypet:
– Dette er mennesker som sørger for arbeidsplasser og verdiskaping, og ikke mennesker som utnytter systemet. Husk at hvis vi tar dem, så tar vi også vaskehjelpen. Vi tar også oss selv som land og som folk.
