EN BAUTA I NORSK SKIPSFART: Per Sævik (født 1940) er en norsk skipsreder og tidligere politiker (KrF), bosatt i Fosnavåg på Sunnmøre. I 2012 ble han av Kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for skipsfartsnæringen i Norge.
Per Sævik vokste opp i etterkrigstiden som en av ni søsken, og allerede som 12-13-åring kjøpte han sin første sjark. Det var tidlig klart at havet skulle bli hans arena.
– Jeg vokste opp på Remøya, et lite sted med 350 innbyggere, da var det få alternativ til havet og fiske. Med skolen og jobb til sjøs annenhver dag, fikk jeg tidlig praktisk erfaring med livet på havet.
I 1966 gikk Sævik «på land» og begynte som fiskebåtreder. Han har startet tre supplyrederier, og satte i gang supplyrederiklyngen på hjemstedet Fosnavåg. I 2012 ble han av Kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for skipsfartsnæringen i Norge.
Politisk engasjement
Sævik har også hatt flere politiske verv. Han var ordfører i Herøy fra 1988 til 1989, og han var stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti fra 1989 til 1993. Han engasjerte seg fordi han mener det er en samfunnsoppgave å påvirke og videreutvikle samfunnet.
– Den som sitter i godstolen og venter på at staten skal ordne 200 til 300 lokale arbeidsplasser, vil vente lenge. Skal det skje noe i vårt område, må vi som har vokst opp her ta vårt ansvar og bidra så godt vi kan.
Remme spør Sævik i intervjuet hva som har vært de bærende tankene i alle disse årene:
– Hvis du aksepterer at det å være skipper på en båt er en lederoppgave, har jeg vært leder i 60 år, forklarer Sævik.
– Det som har ligget i bunnen for alt vi har jobbet med, er evnen til å se mulighetene i havet. Først var det fiskeri frem til jeg var 40 år, og deretter offshore, som også ble en stor havbasert næring i hjemkommunen min. Vi har hatt stor velsignelse fra havet og de ressursene det gir. Jeg har pleid å si at dersom havet svikter, så er det skolene og helseinstitusjonene som står igjen, så lenge det varer.
Bekymringer for samfunnsutviklingen
Sævik uttrykker bekymring for verdifundamentet i samfunnet. Han mener også at oljerikdommen har en bakside, da den har gjort at politikerne har sluppet å gjøre nødvendige grep.
– Jeg leste nylig i media at Finland, som omtrent er på størrelse med Norge, klarer å levere sine tjenester på en god måte med 250 000 færre offentlige ansatte. Vi må ikke være blinde for at enkelte grep som burde vært gjort, har blitt oversett takket være oljeformuen. Dette kan ikke fortsette, hverken med sykepenger eller andre ordninger som er overmodne for reform.
SKAPERKRAFT: Espen Remme, aksjonskoordinator for Aksjon for Norsk Eierskap, intervjuet Per Sævik om skaperkraft og skattepolitikk.
Skaperkraft og skattepolitikk
Når Remme spør om skaperkraften blir hemmet av skattepolitikken, svarer Sævik:
– Jeg sluttet å jobbe på lørdager da jeg fylte 80 år, og tilhører en generasjon som ser på arbeid som en velsignelse. Men det er klart at du blir litt deprimert av å oppleve et samfunn som er opptatt av å ta noen få rike og dermed rammer hele lokalsamfunn langs kysten, bare fordi det er viktig å stautere noen eksempel. Samfunnet burde se positivt på skaperkraft og verdsette den, isteden blir den i noen sammenhenger et skjellsord. Det må vi få stoppet.
Sævik mener skaperkraft er avgjørende for attraktive arbeidsplasser i distriktene. Bedriftene må være en integrert del av samfunnet og bidra til aktiviteter utenom arbeidstiden.
– Jeg ønsker å ansette folk som er flinkere og smartere enn meg selv, og da må det være attraktivt å bo her.
Råd til de som skal forme politikken fremover
Sævik påpeker at vi kanskje må se innover i oss selv og erkjenne litt hva slags samfunn vi er med på å utvikle.
– Kanskje må vi gå ned et gir eller to for å løse de utfordringene vi står overfor. Jeg tror ikke vi løser dette med å pøse på mer penger i alle sammenhenger.
Han reflekterer over holdningene til arbeid og verdier fra sin oppvekst i etterkrigstiden.
– Vi lærte viktigheten av nøkternhet og innsats for fellesskapet. Det var en nyttig lærdom som har fulgt meg, og jeg har aldri hatt sans for fråtsing i noen sammenhenger.
Sævik trekker paralleller til sitt virke som næringsutvikler og samfunnsbygger. Han viser til hvordan salget av Fjord 1 til utenlandske fond rammet 1200 lokale arbeidsplasser.
– De to utenlandske fondene som kjøpte Fjord 1 sitter på billig kapital fra utenlandske pensjonsfond og har null i formuesskatt, noe som gir dem et konkurransefortrinn. Dette bør være en vekker for norske politikere. Skal du være i en internasjonal konkurranse må du ha internasjonale vilkår.
– Jeg ber ikke om almisser fra staten, for jeg tror staten ofte gir for mye midler. Men skal vi kunne konkurrere, må vi ha like vilkår.
