Det skal lønne seg å skape

Det bør være enkelt å starte opp bedrifter i Norge. Bedriftene er selve ryggraden i norsk økonomi – de skaper arbeidsplasser, innovasjon og er grunnlaget for vår velferd, skriver Elin Ileby Nakstad.
Foto: privat

Gründere er ofte drevet av motivasjon og lidenskap, kombinert med risikovilje, evne til å kunne håndtere usikkerhet, og en sterk selvdisiplin. Likevel møter mange gründere og bedriftseiere betydelige hindringer, og en av de største utfordringene er skatten på arbeidende kapital.

Arbeidende kapital er betegnelsen på den delen av en privatpersons formue som er bundet opp i investeringer og bedriftseierskap. Dette inkluderer næringseiendom som lagerbygg, kontorbygg, næringslokaler, utleieleiligheter, fjøs, fabrikklokaler, samt aksjeselskaper – både børsnoterte og unoterte, ofte familieeide.

Norske bedrifter betaler 22 prosent skatt på arbeidende kapital og Norge er det eneste landet i OECD som har slik skatt. Dette gjør det mer krevende for norske selskaper å konkurrere med utenlandske aktører, som ikke har denne belastningen. Norske eiere må betale formueskatt, uavhengig om bedriften går med overskudd eller underskudd. Mange opplever dette som både urettferdig og økonomisk belastende.

Arbeidende kapital er avgjørende for å sikre en stabil drift og for å kunne håndtere svingninger i kontantstrømmen. Høyre ønsker derfor å fjerne formueskatten på arbeidende kapital for å styrke norske selskaper og skape flere arbeidsplasser i privat sektor. Norske bedrifter skal ha samme rammevilkår som er konkurransedyktige sammenlignet med våre naboland.

I Norge møter mange gründere utfordringer knyttet til Janteloven. Suksess blir ofte møtt med misunnelse, mens prosessen bak med søvnløse netter, økonomiske bekymringer, og hardt arbeid overses. Å starte og drive en bedrift innebærer ofte personlige ofre, som å ta opp store lån, håndtere uforutsigbare utgifter, og balansere et krevende arbeid med familieliv. Mange gründere jobber døgnet rundt for å realisere drømmen sin, men må likevel gi opp på grunn av økonomiske utfordringer med høye strømregninger eller sviktende markeder.

De økte rentene har ført til høyere kostnader for både boliglån og investeringer, noe som rammer spesielt små og mellomstore bedrifter. Byggebransjen har vært spesielt utsatt, og mange opplever et marked i konstant endring, med strammere krav og økte kostnader.

Et eksempel er Jon Fosby fra Fosby AS i Sarpsborg, som har over 100 ansatte og har vært i drift i 90 år, og har merket en tydelig nedgang i oppdrag i 2024. Fosby AS tilbyr tjenester innen anlegg, kran, lift og stillas, men møter nå utfordringer knyttet til økte kostnader og lavere etterspørsel. Generelt har det private næringslivet i hele byggebransjen slitt med høyere renter, økte kostnader, strengere krav og et marked som er i konstant endring.

Folk har fått dårligere råd under Støre-regjeringen – med høyere rente og økte priser på bolig og andre levekostnader – og dette bidrar til at tjenester innen blant annet byggebransjen ikke blir etterspurt på samme måte som før.

I Østfold er ungdomsledigheten høy. Dette gjør det desto viktigere å legge til rette for næringslivet. Formueskatten på arbeidende kapital svekker norske bedrifters evne til å investere i vekst og arbeidsplasser, og gir utenlandske selskaper en fordel. Skal vi sikre økonomisk vekst og flere jobber, må skattene ned og rammevilkårene være forutsigbare.

Det skal lønne seg å skape i Norge.

Innlegget ble publisert av Moss Avis 30. desember 2024.

Skrevet av: Elin Ileby Nakstad, 2. stortingskandidat for Østfold Høyre.

Del gjerne saken i sosiale medier

LinkedIn
Facebook