Hvem tør bygge Norge?

Hva skjer med lokalsamfunnene om investeringsviljen i norsk næringsliv hemmes? Mandag 17. juni møttes næringslivsledere og politikere på Hotell Union Øye for å diskutere satsingsvilje og fremtidstro.
hvem_tor_bygge-norge

– Da jeg vokste opp her på Øye var her skole, butikk, et levende landbruk og et forfallent hotell, fortalte hotelldirektør Mariann Øye. Her sammen med eier Knut Flakk i Flakk Gruppen.

Øye ligger vakkert til innerst i Norangsfjorden på Sunnmøre omkranset av et fantastisk fjellandskap. Den tunge satsingen på Union Øye har gitt nytt liv og fremtidstro i bygda.

Arrangementet som var i regi av Aksjon for norsk eierskap, hadde følgende spørsmål på agendaen: «Hva skal til for at lokale små og mellomstore bedrifter skal tørre å satse i hele Norge?». «Hva går Norge og norske lokalsamfunn glipp av hvis de ikke gjør det?». Det forsøkte de rundt 40 politikerne og næringslivslederne som hadde funnet veien til Øye å finne ut av.

Hotellinvesteringer sprer optimisme i bygda: De rundt 40 politikerne og næringslivslederne som hadde funnet veien til Hotell Union Øye for å diskutere satsingsvilje og fremtidstro sammen med Aksjon for norsk eierskap.

Samfunnsmessig betydning
Flakk Gruppen er eier av Hotell Union Øye, og har investert 270 millioner i oppgraderinger her de siste årene. Det har gitt store samfunnsmessige ringvirkninger.

– Da jeg vokste opp her på Øye var her skole, butikk, et levende landbruk og et forfallent hotell. Befolkningstallet har økt fra 32 fastboende i 2016 til 50 i dag, fortalte hotelldirektør Mariann Øye, som også viste til en økning fra en til 20 ansatte de siste 20 årene.

– Om ikke dette er samfunnsbygging så vet ikke jeg, sa hotelldirektør Mariann Øye under sitt innlegg. Hun er født og oppvokst i bygda Øye, og fortalte at hun allerede som tre-åring sprang rundt i gangene på hotellet. Hennes far var medeier i hotellet sammen med to andre eiere, som etter mange år med rehabilitering solgte hotellet til familien Flakk i 2009.

– Flakk-familien har ikke røtter på Øye, men de er likevel mer enn fullverdige «Øyelendingar» langt inn i hjertet. De har gitt stedet en mulighet en aldri kunne drømme om. Jeg må stadig knipe meg selv i armen for å være sikker på om alt det her har skjedd på ekte, fortalte hun til forsamlingen.

– I høysesongen sysselsetter vi nærmere 80 medarbeidere. Jeg tror det er vanskelig for noen som helst å forstå hva dette betyr for en liten fraflyttingstruet bygd som Øye. Om ikke dette er samfunnsbygging så vet ikke jeg, sa Mariann Øye.

Skader Norge
Hovedtaler for dagen var professor i skatte- og avgiftsrett, Ole Gjems-Onstad, fra Handelshøyskolen BI. Han startet dagen med å snakke om hvorfor han mener formuesskatt på arbeidende kapital hemmer investeringsviljen i Norge.

– Hadde vi hatt mer angst i Norge, ville formueskatten vært borte, sa professor i skatte- og avgiftsrett, Ole Gjems-Onstad, fra Handelshøyskolen BI.

– Hadde vi hatt mer angst i Norge, ville formueskatten vært borte, sa han, og viste til at formuesskatt på arbeidende kapital i praksis ikke er en personlig skatt, men en bedriftsskatt som spiser av norskeide selskapers investeringsbudsjetter.

– Dette er en skatt som skader oss, og som skader Norge, sa Gjems-Onstad.

Det blir ofte hevdet at formuesskatt på arbeidende kapital er skatt på personlig formue. Dette avviste Gjems-Onstad.

– Det er ingen tvil om at formuesskatt på arbeidende kapital er skatt på det å drive næring.

Riking et skjellsord
Gjems-Onstad mener hetsen av de rike har gode levekår i Norge.

– Det at man har velstående eiere gjør at man kan satse, men i Norge er riking et skjellsord. Unntatt i distriktene, sa han og la til:

– Jeg er redd sentrale politikere og samfunnstopper ikke forstår hvor hardt bruk av skjellsord mot navngitte enkeltpersoner virker. De skaper et utall overskrifter og en tsunami på sosiale medier. Adressatene husker det resten av livet.

Statens kredittkort
– Flere politikere tror at næringslivet er statens kredittkort. Sløsing selges inn som «velferd» og dekkes fra statens kredittkort gjennom nye skatter, sa Glen Bradley, vice president i brønnbåtrederiet Rostein.

– Flere politikere tror at næringslivet er statens kredittkort. I distriktene ser vi lite til staten, sa Glen Bradley i brønnbåtrederiet Rostein.

Han foreslo at SV-leder Kirsti Bergstø burde overnatte på Øye for å planlegge nye skatter til «velferd».

– Mitt råd til Bergstø er å se hvordan bedriftene bygger samfunn. I distriktene ser vi lite til staten, og det er bedriftene som står for det meste av investeringer, arbeidsplasser, lærling- og opplæringsplasser, innovasjon, eksport og sponsing av kultur og idrett.

Investeringer lagt på is
Terje Bø fra Spilka Industri og Knut Flakk fra Flakk Gruppen delte også erfaringer rundt betydningen av investeringsvilje for sine respektive lokalsamfunn.

Terje Bø i Spilka Industri.

Tross mange investeringer; innlederne var alle enige om at formueskatt på arbeidende kapital er til hinder for potensielle investeringer i mindre samfunn.

Flakk Gruppen har for eksempel sett for seg å gjøre lignende investeringer som på Øye for Storfjord Hotel, på Ljøen ved Hellesylt og i Hellesylt sentrum.

– Under dagens skattesatser er disse investeringsplanene lagt på is, fortalte Knut Flakk.

Uenige om veien videre
Møtet ble avsluttet med en politisk paneldebatt hvor representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Senterpartiet og Rødt deltok. De var ikke helt enige om veien videre, men møteleder Espen Remme fra Aksjon for norsk eierskap oppsummerte med at de i hvert fall er på gli – og at han håper alle innser hvor skadelig formueskatten er for distriktene før valget i 2025.

Politisk debatt om hvem tør bygge Norge: Fra venstre; Harry Valderhaug (KrF), Helge André Njåstad (FrP), Aina Hauge (Rødt), Alfred Bjørlo (Venstre), Geir Inge Lien (SP), Olve Grotle (Høyre).

Del gjerne saken i sosiale medier

LinkedIn
Facebook