Sunnmørspostens leder 18. januar mener at Norge må finansiere kutt i formuesskatten med å øke andre skatter. Det er å tenke på fremtiden med skylapper. Avisen må bli mer nytenkende enn som så.
I stedet for å skrive om nye skatter, burde Sunnmørsposten undersøke hvordan Norge kan finansiere skattekutt ved å bremse offentlig sløsing, stimulere til vekst i økonomien og redusere de enorme kostnadene vi har ved utenforskap.
Norges største økonomiske utfordring er utenforskap. Over 700 000 personer i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet. Det har en prislapp på 300 milliarder kroner årlig ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk Analyse og Menon Economics.
Utenforskap betyr tapt livskvalitet for hundretusenvis av mennesker. Det betyr mindre verdiskaping i økonomien, tapte skatteinntekter og økte utgifter til trygdeordninger, helsevesen og sosiale støtteordninger.
Klarer vi å redusere utenforskapet med bare 10 prosent, vinner vi 30 milliarder kroner årlig. Det er rikelig til å kompensere for bortfallet av formuesskatt på arbeidende kapital, uten å heve en eneste annen skatt. Her trenger vi en dugnad.
I stedet for å snakke om høyere skatter, må vi snakke om hvordan kan vi gjøre kaken større og redusere utenforskapet. Et mer lønnsomt norskeid privat næringsliv vil få flere inn i jobb. Det blir avgjørende å snu kapitalflukten fra Norge, slik at vi får tilbake erfarne verdiskapere med kapital og risikovilje. Vi trenger dem til å investere i Norge igjen.
Å ha en skatt som sender fremtidens norske næringsliv ut av landet er økonomisk selvskading.
Sunnmørsposten burde også interessere seg for hvordan Norge kan kutte i offentlig sløsing. Vi oppfører oss som lottovinnere som brenner tusenlapper for å holde varmen.
Det kryr av eksempler. Av de 59 milliarder kronene vi brukte på bistand i 2023, gikk bare to prosent til prosjekter vi kjenner resultatene av. Å bruke milliarder på bistand til land hvor pengene forsvinner i korrupsjon er som å kaste mynter i brønnen og håpe på fisk.
Vi må kutte ned på symbolprosjekter som batterifabrikker og prestisjeprosjekter som det nye regjeringskvartalet. Kontorbygget skulle koste 15 milliarder, nå er vi på 36. Og vi kan skjære i byråkratiet. Ifølge KS kan en moderat effektivisering av kommuner og statlige organer spare oss 10 milliarder kroner årlig. Hvorfor er dette ikke allerede en prioritet?
Et sterkt og lønnsomt næringsliv er velferdsstatens garantist. Vi betaler gjerne skatt på penger vi har tjent, men vi trenger ikke flere skatter for å finansiere et kutt i den ødeleggende formuesskatten på arbeidende kapital. Vi trenger et skattesystem som belønner verdiskaping i stedet for å straffe det. Da blir både staten og samfunnet rikere. Dette håper vi å lese mer om i Sunnmørsposten.
Leserinnlegget var publisert i Sunnmørsposten 20. januar 2025
