TAPPER BEDRIFTEN: – Formuesskatt på aktiv kapital er som å spise såkorn. De pengene som brukes på å betale formuesskatten burde heller brukes på nye investeringer, sier Kristofer Reiten, frysemaskinist og avtroppende daglig leder i Vikomar.
– Norsk eierskap er helt avgjørende for det vi gjør – og det har det vært hele veien, sier Kristofer Reiten, frysemaskinist og avtroppende daglig leder i Vikomar.
Det er i Harøysundet i Hustadvika, du finner Vikomar. Der prosesserer og distribuerer de pelagisk fisk, som sild, makrell og lodde. De har også fryselager for slakte- og fiskeforedlingsbedriften Vikenco.
Aksjon for Norsk Eierskap møter Reiten i lokalene til nettopp Vikenco på Aukra, der Reiten er medeier.
– Det var her det på mange måter startet. Vikenco etablerte Vikomar i 1990 på ruinene av Romsdal Havprodukter, forteller han.
Ville ikke ha eiere uten lokal tilknytning
Deretter følger en liten historietime om eierskap:
- I 1998 ble Vikomar og Vikenco kjøpt av børsnoterte Pan Fish. Begge selskapene ble nedlagt i 2003.
- I 2004 kjøper Kristofer Reiten, Per Olav Mevold, Norsk Sjømat AS, Per Sandøy og Gjensidige Nordmøre og Romsdal tilbake Vikomar.
- Vikenco ble i 2005 restartet av Per Olav Mevold, Jonny Småge og Kristofer Reiten.
Dette sier Reiten om tiden da de kjøpte tilbake bedriftene:
– Egentlig så berget vi våre egne arbeidsplasser. Det var det vi gjorde den gangen. Jeg lånte 400 000 kroner fra banken med pant i huset fot å skaffe egenkapital og for å starte opp igjen selskapene, sier han, og legger til:
– Vi kunne ikke bare sitte å se på at økonomer uten lokal tilknytning eller følelser for bedriftene ødela våre selskaper og lokalsamfunn.
POLARISERING: – Det blir hele tiden referert til milliardærer i Oslo med sine investeringsselskap og kjøp av hus til 500 millioner kroner. Det er ikke den virkeligheten vi lever av her ute, sier Reiten.
– Jobber skulder ved skulder
Fra juni i år er Vikomar heleid av Sperrefish, som holder til på Ellingsøya.
– Med Sperrefish på laget, fikk vi tilgang til det beste miljøet for salg av pelagisk fisk. Vi har sammen med dem, utviklet Vikomar til å bli blant de største og beste anleggene for pelagisk fisk. Hos Sperrefish, Norsk Sjømat og SalMar er det folk som deler våre verdier og som vil utvikle bedrifter i stedet for å legge ned.
Lokale bedrifter med lokale eiere er den beste distriktspolitikken og næringspolitikken Norge kan ha, mener Reiten.
– Utslitt av retorikk og skatt
Reitens karriere stopper ikke med Vikomar og Vikenco. Sammen med Jonny Småge og Per Olav Mevold startet han Salmon Evolution, som spesialiserer seg på landbasert oppdrett – på ikke ukjente Hustadvika.
Disse representerer nå en omsetning på rundt seks milliarder kroner og 400 arbeidsplasser i Aukra og Hustadvika. I tillegg har de sammen eller hver for seg, hvert deltakende i andre bedrifter i Romsdal.
– Vi har ved oppstart av alle nevnte bedrifter, vært avhengig av at det er lokale folk med penger som har hatt troa og blitt med oss. Disse pengene blir nå konfiskert. Bedriftseiere som meg selv vil fortsatt drive bedriftene videre på beste måte, men er for utslitt av retorikk og skatt til å delta i prosjekter med lang horisont og stor risiko. Det tar ofte 15 til 20 år før en slik investering kaster av seg noe annet enn skattbar formue.
DISTRIKTSPOLITKK: – Lokale bedrifter med lokale eiere er den beste distriktspolitikken og næringspolitikken Norge kan ha, mener Reiten.
Formuesskatten: – Som å spise såkorn
– Når vi er inne på skattlegging. Kan du fortelle mer om hva du mener om skatt på arbeidende kapital?
– Formuesskatt på aktiv kapital er som å spise såkorn. De pengene som brukes på å betale formuesskatten burde heller brukes på nye investeringer. Du kan ta Norsk Sjømat som et eksempel. De hadde overskuddsøkonomi i 2004, og kunne derfor hjelpe oss med å starte opp igjen Vikomar.
– Er ditt inntrykk at folk flest bryr seg om formuesskatten?
– Jeg tror mange bryr seg om formuesskatten og ser skadevirkningene, i hvert fall hvis de bor langs kysten. Her er det tett i tett av bedrifter. Det er det vi lever av.
– Vi bygger ikke hus til 500 millioner kroner
Reiten følger den politiske debatten om formuesskatten og leser medieoppslagene. Det blir fort polarisert, mener han.
– Det har nesten blitt en fastlåst skyttergravskrig der LO-lederen skal ta «de rike». Det blir hele tiden referert til milliardærer i Oslo med sine investeringsselskap og kjøp av hus til 500 millioner kroner. Det er ikke den virkeligheten vi lever av her ute. Dersom jeg hadde bygget et hus til 500 millioner kroner på Aukra, så hadde det blitt liv, sier han og humrer.
Han legger raskt til:
– Men her bygger vi fiskeforedlingsbedrifter til 500 millioner og kanskje dobbelt så mye – og det gjør vi med glede og stolthet. Men vi bygger ikke luksus og vi flytter ikke til Sveits. Vi kan ikke ta med oss dette her til Sveits, sier han og ser utover det nye foredlingsanlegget til Vikenco, med slakting på den ene siden og filetering på den andre.
– Jeg er sikker på at dette er Norges fineste anlegg for laks. Er du ikke enig?
