Formuesskatt er en personlig skatt basert på verdien av en persons formue. Det aller meste som tas inn av formueskatt i Norge er skatt på verdien av bedrifter. Verdien av bedrifter er for eksempel verdien av bygninger, maskiner, forskning, varelager, teknologi, eiendommer, osv. Det kalles arbeidende kapital, penger som er satt i arbeid i bedriften. En eier må betale skatt på verdien av bedriften, selv om den skulle gå med underskudd. Hvis eieren ikke har penger til overs privat for å betale formuesskatten, må eieren ta ut utbytte fra bedriften. Da må eieren først betale utbytteskatt på 37,8 prosent. Dessuten må alle andre eiere også ha sin andel av utbytte.

Norske eiere
Formuesskatten betales kun av norske bedriftseiere og ikke utenlandske eller statlig eide selskaper i Norge. Derfor straffer skatten norske eiere av bedrifter i Norge. Dette er konkurransevridende i disfavør av norske eiere, som alene gjør at den bør reduseres og ikke økes.

Industribedrifter
Bedrifter må betale formuesskatt av faste verdier som blant annet maskiner, store bygg, lagre og teknologi, mens ideer, kompetanse og verdien av selskapets merkevare ikke skattlegges. Dermed rammer formuesskatten norskeide industribedrifter spesielt hardt.

Små bedrifter
Skatten rammer hardest de bedriftene som har lav inntjening og lite kapital, f. eks mindre bedrifter.

Bedrifter inne i en kriseperiode
Formuesskatten må betales selv om bedriften går med underskudd. For bedrifter som er i en kriseperiode, skapt av pandemi, økte råvare- og strømpriser, eller lignende, blir det en ekstra belastning å også måtte tappe ressurser fra bedriften for å betale skatt.

De fattigste eierne
Om det er flere gründere i en vekstbedrift, rammes de «fattigste eierne» mest, siden de raskere må selge seg ned eller ut enn de som har penger fra før. Det bidrar igjen til økte ulikheter.

Bedrifter i distriktene
Verdifastsettingen av eiendom tar ikke nok hensyn til eiendommens markedsverdi og lokasjon. For eksempel vil et industribygg i distriktene ofte kun ha verdi for bedriften som bruker den i sin produksjon. Det er få alternative brukere. Følgelig kan salgsverdien være lav eller lik null. Likevel blir den verdsatt som om den lå i et tettbygd strøk.

Oppstartsbedrifter som børsnoteres
Aksjeverdien av børsnoterte gründerbedrifter er basert på forventning om fremtidig inntjening. Hvis bedriften ikke har inntjening, men høy børsverdi, må gründere likevel betale formuesskatt basert på børsverdien. Gründere som gjerne har investert alt de eier i bedriften har sjelden penger til overs til å betale formueskatt. Formueskatt kan gjøre det mindre attraktivt for gründere å hente inn kapital gjennom børsnotering. Derfor er formuesskatten et hinder for børsnotering og dermed nyetableringer, vekst og flere arbeidsplasser.

Ettersom formuesskatten beregnes uavhengig av om bedriften tjener penger, havner flere norske eiere i en posisjon der de ikke har de pengene som kreves for å betale formuesskatten. I en slik situasjon kan de ta opp lån for å betale formuesskatten, selge bedriften eller flytte ut av landet. Å ta opp lån for å betale skatten innebærer stor personlig risiko. Dessuten vil ikke alle eiere få lån, og mange har allerede stor gjeld etter å ha bygget opp selskapet. Det er heller ikke gitt at en eier får solgt andeler eller aksjer til en riktig pris. For å unngå å tappe bedriften for kapital har derfor mange norske eiere flyttet ut av landet.

92 % av de som betaler formuesskatt har ligningsformuer under 10 mill. kroner. Dette er blant annet eiere av små og mellomstore bedrifter, der eierne kan ende opp med å måtte ta ut utbytte fra bedriftene for å kunne betale formuesskatten.

Finansdepartementet mener en slik fremstilling blir altfor unyansert. Det er ifølge Finansdepartementet den samlede beskatningen av bedriften og eierne som er relevant. Som bedriftseiere bidrar man med selskapsskatt og potensiell utbytteskatt, i tillegg til formuesskatten. Bedriften bidrar også med arbeidsgiveravgift. Å si at det blir 25 000 nullskatteytere med et bortfall av formuesskatten bidrar derfor ikke til en god og faktabasert debatt.

Hvis formuesskatt på arbeidende kapital avvikles, vil det føre til at rundt 5 000 nye personer ikke vil betale skatt det enkelte året. Av disse har kun 700 personer en netto likningsformue over tre millioner. Målt over flere år blir antall nye nullskatteytere ved et bortfall av skatt på arbeidende kapital forsvinnende få. Faktisk vil det over en treårsperiode ikke bli noen nye nullskatteytere ved fjerning av skatt på arbeidende kapital.

Pandemien skapte stor usikkerhet for norsk næringsliv, noe som har gitt et stort etterslep i investeringer i næringslivet. Når pandemien var over, og usikkerheten i næringslivet ble mindre, var ble noe av etterslepet i investeringer tatt igjen. Derfor så vi større investeringer i næringslivet i 2022.

I hele OECD har bare tre av de 38 medlemslandene en formuesskatt. Utenom Norge er det bare Sveits og Spania som har en formuesskatt. Formuesskatten er mye lavere i Spania og Sveits, enn i Norge. I flere av regionene i de to landene er formuesskatten nærmest null.

Eiere som ikke har penger nok til å betale formuesskatten, må ofte ta ut utbytte for å kunne betale formuesskatten, noe som også gir skatt på utbytte. Formuesskatten fører dermed ofte til en dobbeltbeskatning for norske eiere, ettersom man både må betale formuesskatt og utbytteskatt. Sammen med selskapsskatten gir dette Norge den høyeste kapitalbeskatningen i hele OECD. Mer presist er skatteleggingen av norske eiere 13,5 % høyere enn for gjennomsnittet i de europeiske OECD-landene.

Det er heller motsatt. Færre og færre land har formuesskatt. Frankrike fjernet den i 2017, nettopp fordi de ville snu strømmen av franskmenn som flyttet ut av landet. De så hvor skadelig formuesskatten var for fransk næringsliv og franske arbeidsplasser, samt at de nasjonale skatteinntektene ble mindre som følge av utflyttinger av franske eiere. Sverige avskaffet formuesskatten i 2007 av samme grunn. Finland og Island avviklet formuesskatten i 2006, og Danmark avviklet den i 1997. Norge er dermed det eneste landet i Norden som fortsatt har en formuesskatt.

Vi mener det er et stort gode at eierne av bedriftene er til stede i de lokalsamfunnene de investerer i. Lokale eiere står for 2/3 av sysselsettingen i privat sektor, og lokale eiere gir dermed større trygghet for at arbeidsplassene forbli i Norge. I tillegg er det viktig å beholde norsk eierskap i strategisk viktige bedrifter og sektorer, slik også regjeringens eierskapspolitikk legger opp til. Da kan ikke skattepolitikken favorisere utenlandske eiere.

Beskatningen av privatpersoner er lavere i Norge sammenlignet med andre land i OECD. Dette er særlig et resultat av at Norge ikke har noen nasjonal eiendomsskatt eller arveavgift. Når det gjelder beskatningen av norske eiere, altså summen av formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt, er Norge derimot blant de tre landene med høyest skattelegging av alle de europeiske OECD-landene. Mer presist er skatteleggingen av norske eiere 13,5 % høyere enn for gjennomsnittet i de europeiske OECD-landene.

Formuesskatten var på 19 milliarder kroner i 2013, justert etter dagens pengeverdi. De forventede inntektene fra formuesskatten for 2023 er på om lag 30 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag 60 %. Derfor er det ingen tvil om at formuesskatten er mye høyere nå enn den var for ti år siden.

Formueskatten rammer også eiere i distriktene. For eksempel, i 2021 stod norskeide bedrifter i Møre og Romsdal og Nordland for 57 % av verdiskapingen i begge fylkene, mens det samme tallet var kun 42 % og 43 % i henholdsvis Viken og Oslo ifølge en rapport fra Menon Economics. I Viken og Oslo er andelen statseide og utenlandskeide selskaper større.

Dette argumentet ble presentert i en artikkel utarbeidet av Frischsenteret. For det første er metodikken bak artikkelen omdiskutert. For det andre er det heller ingen funn i artikkelen som tilsier at økt formuesskatt gir flere arbeidsplasser. Snarere er dette kun en antagelse forskerne har. En konstruktiv debatt om formuesskatten kan ikke være basert på antakelser, men må være basert på fakta.