– Hva tenker statsråden om at den norske eierbeskatningen bidrar til færre investeringer i bedrifter og selskaper rundt om i hele landet som følge av at de norske eierne tappes for egenkapital de er avhengig av for å kunne få lån til utvikling av virksomheten for å skape flere jobber og sikre velferden vår?, spør Helleland i sitt brev.
Videre begrunner Høyrepolitikeren forespørselen som følger:
– Mange norske eiere og deres selskaper tar i dag utbytte fra sine selskaper for å kunne betale formueskatt. Det gjør at de samme bedriftene får mindre i egenkapital enn de ellers kunne hatt. Banker stiller gjerne krav om egenkapital når de skal vurdere å gi lån til bedrifter. Norsk næringsliv består i hovedsak av små- og mellomstore bedrifter, der mange er etablert i distrikts-norge med begrenset tilgang til privat kapital. I følge Menon rapporten, Privat eierskap i Norge fra 2021. Finner vi høyest andel lokalt norsk eierskap i Nordland og Agder. Lavest andel i Oslo og Rogaland.
Jo mindre sentral beliggenheten til en bedrift er, jo større er altså sannsynligheten for at den er norskeid. Disse virksomhetene er som regel helt avhengige av sine lokale banker for å hente finansiering. Finansiering til satsinger som kunne skapt ringvirkninger i de aktuelle lokalsamfunnene og utvidet næringsgrunnlaget der.
Som følge av de siste par årenes kraftfulle økning i den norske eierbeskatningen oppgir mange at de nå at de ikke har sjans til å gjøre nødvendige investeringer og satsinger fordi egenkapitalen er utarmet, og årsresultatet i selskapene gir ikke handlingsrom til å både betale utbytte, formueskatt og bygge egenkapital til fremtidig investeringer.
Norges banks regionale nettverks siste rapport anslår et fall i investeringsvolum neste år, og ser man utenom industrien, forventes det fall i samtlige næringer neste år.
Saken p.t. ligger til behandling hos næringsministeren.
