Av Roger Hofseth og Knut Flakk, Aksjon for Norsk Eierskap
I DN 13/10 kritiserer NHH-forsker Elvik Næss oss for å kommunisere emosjonelt og tåredryppende fordi vi kaller formuesskatten urettferdig. Han etterspør fakta, men byr ikke på noen selv. Elvik Næss er åpenbart lettrørt når han griner over en informasjonsfilm om norsk eierskap og skatt. Tårer eller ikke, at kun norske eiere må betale denne skatten, strider mot likebehandling i skattesystemet. Det hjelper ikke, som Elvik Næss mener, at utenlandske eiere har andre skatter i sine hjemland og at skattebyrden jevner seg ut. En slik tilnærming overlater likbehandlingen til tilfeldighetene. Det burde være selvsagt at staten gir alle som eier norske bedrifter de samme spillereglene.
Sikkerhetsrisiko
Elvik Næss synes ikke bekymret over utenlandsk eierskap. «Det er ikke utlendingene som eier oss, det er vi som eier verden», skriver han og sikter til Oljefondet. Argumentet er for lettvint. Uavhengig av hva den norske staten eier i utlandet, vi kan ikke være likegyldige til hvem som eier norske private bedrifter. I 2021 hadde utenlandske eiere for første gang en større eierandel i norsk økonomi enn private norske eiere. Mens stadig flere norske arbeidsplasser kontrolleres fra utlandet, finnes det ingen oversikt over hvem som kjøper de norske bedriftene eller hvilke nasjoner eller interesser eierne representerer. Samtidig advarer PST i sin trusselvurdering fra 2023 om at utenlandske oppkjøp av viktige norske bedrifter utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge.
Beredskap
I tillegg fremhever rapporten fra Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) at bedriftene er viktige for vår nasjonale, regionale og lokale beredskap. En av kommisjonens anbefalinger er at næringslivet må innlemmes tettere i den nasjonale beredskapsstrukturen. Staten mangler kapasitet og kompetanse til å reagere raskt i en beredskapssituasjon, for eksempel ved ekstremvær. Også i kritiske situasjoner trenger vi bedrifter med norske eiere som er lojale til norske interesser, som kan ta raske beslutninger basert på dyp kjennskap til og omtanke for lokale forhold. Statens Eierskapsmelding peker på sikkerhet og beredskap som viktige grunner til å selv å eie norske selskaper. Det er ikke irrelevant hvem som eier Norge.
Bedrifter under press
Mens Elvik Næss teoretiserer over skatt på NHH, er livet noe mer krevende for eiere av norske private bedrifter. Regjeringen har økt eierbeskatningen med 160 prosent. Norge har høyest eierbeskatning av egne borgere av samtlige OECD-land. Byrden kommer på toppen av økte renter, priser, lønninger, arbeidsgiveravgift og energikostnader. Presset på bedriftene truer arbeidsplasser og lokalsamfunn over hele landet. Tallet på konkurser øker. I andre kvartal i år var det 14 prosent flere konkurser enn samme periode i fjor. Formuesskatten svir særlig i distriktene, fordi skatteverdien av anleggsmidler ofte er langt høyere enn markedsverdien. Dersom bedriften må legge ned aktiviteten, kan salgsverdien være null.
Mer å fordele
Elvik Næss mener at formuesskatten er bra, fordi den fordeler rikdom. Men skal vi ha noe å fordele, trenger vi noen som er villige til å ta risikoen med å skape. Formuesskatt på arbeidende kapital tapper bedriftene for kapital til å investere og utvikle fremtidens arbeidsplasser. Vi som driver næring ser at det blir mindre penger til innovasjon, digitalisering og grønn teknologi. Vanskeligere å henge med og være konkurransedyktig. For gründerbedrifter, som ennå ikke tjener penger, kan formuesskatt på selskapets verdi sette gründeren i en håpløs økonomisk situasjon. Gründere med lav lønn og mye gjeld tvinges til å selge kontrollen over selskapet. Frykten for høy formuesskatt kan skremme gründere fra å gå på børs og hente kapital. Dessverre tar flere gründere med seg våre tre sjeldneste ressurser; risikovilje, ideer og skaperkraft, og flytter utenlands. Alt dette vil på sikt gi mindre å fordele.
Mindre velferd
Flytte gjør også storkapitalister. 75 av de 400 mest formuende, med en rikdom på 780 milliarder, har forlatt Norge for Sveits. At de rikeste flytter ut har en fordelende effekt. Det blir mindre ulikhet med færre rikinger, men det burde ikke glede noen. Konsekvensen av svekket norsk eierskap er at norsk innovasjon og produktivitet svekkes og at privat norsk næringsliv i mindre grad vil kunne bidra til å skape arbeidsplasser og velferd i fremtiden.
Virkeligheten kan ikke bare forståes gjennom skrivebordsteori og statistikk. Privat norsk næringsliv handler om hjørnestensbedrifter, arbeidsplasser, skjebnefellesskap, generasjoner med verdiskapere, gründere og verdiskapere i bygd og by. Vi oppfordrer Elvik Næss til å besøke noen av disse bedriftene og sette seg bedre inn i hverdagen til norske private eiere av små og mellomstore bedrifter. Prøv å forstå hvor viktig bedriftene er for samfunn og folk der de virker.
