SAGBRUKEIER: – Staten tvinger meg til å ta ut utbytte for å betale formuesskatt. Det ønsker jeg egentlig ikke å gjøre, da jeg ønsker at bedriften skal ha en buffer til uforutsette utgifter og til dårligere tider, sier Tor Einar Amdam.
– Det er tungt. Når du har jobbet dag og natt for å få det til, og du sitter igjen med en minstepensjon på 230 000 kroner i året i pensjon og må ta en svært betydelig sum av det for å betale for bygningene som er her. Det går ikke, sier Tor Einar Amdam (83).
Han er eier av Amdam Sagbruk og Høvleri i Ørskog, som er Sunnmøres største sagbruk.
– Da er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å enten rive det ned eller å brenne det opp, slik at du ikke har noe eiendom å betale skatt på, sier han og sukker oppgitt.
Er ikke bare å «gå i banken»
Det som gjør Amdam opprørt er formuesskatten. Den beregnes ut fra sagbrukets verdier, i form av penger på bok, aksjer, eiendom og varelager – og må betales selv med underskudd.
I fjor ble sagbruket til Amdam verdsatt til 11 millioner kroner, ifølge årsregnskapet. Dette kan lett gi et feil bilde, mener sagbrukeieren.
– Mange tror at jeg sitter på store verdier som jeg lett kan ta ut i banken, men realiteten er at jeg sitter på store bygninger og maskiner som jeg må skatte for. Bygningene har ikke stor verdi i seg selv om jeg skulle solgt dem.
Det Amdam viser til er salgsverdien, eller verdifastsettingen av eiendom. Den tar ikke hensyn til markedsverdi og lokasjon. En bedrift i distriktene vil derfor verdsettes som om den lå i et tettbygd strøk og hadde mange aktuelle kjøpere.
– Jeg fikk et tilbud for flere år siden fra en konkurrerende bedrift som ville kjøpe sagbruket for 500 000 kroner, så det sier jo sitt.
– Grensen er nådd
Amdam har tidligere betalt formuesskatten med minstepensjonen og oppsparte midler. Det kommer han imidlertid ikke til å gjøre neste år.
– Nå er grensen nådd, så enkelt er det. Staten tvinger meg til å ta ut utbytte for å betale formuesskatt. Det ønsker jeg egentlig ikke å gjøre, da jeg ønsker at bedriften skal ha en buffer til uforutsette utgifter og til dårligere tider – som alltid kommer.
– Hvordan kjennes det?
– Det føles som at det offentlige straffer oss som har stått på for å arbeide.
– Jobbet døgnet rundt
Amdam Sag og Høvleri har vært på familiegården på Amdam siden 1975. Som odelsgutt, arvet Amdam gården i en alder av 11 år. Han tilbrakte mange år på sjøen i ungdommen og i 20-årene – men planen var alltid at han skulle overta.
Gården som ligger idyllisk til i Ørskog, har gått fra melkeproduksjon til kjøttproduksjon, sauedrift og nå sagbruk.
– Vi er fem ansatte. Vi har tidligere vært oppe i åtte. Kundemassen er olje og offshoreskip – og Subsea 7 er den største kunden vår i dag, sier han, og utdyper:
– Vi har spesialisert oss på å lage emne, for eksempel til Storfjordens Venner. De skal bygge opp igjen gamle hus og låver. De har kjøpt alt sitt her og det blir spesiallaget emne.
– Kan du beskrive en typisk dag her på sagbruket?
– Uff! Det er annerledes nå enn da jeg var yngre. Om arbeidsmiljøloven skulle følges i oppstartsfasen, hadde jeg blitt arrestert. Jeg har jobbet døgnet rundt her på sagbruket, sier han og klapper hunden sin Stella (2), som aldri er langt unna ham.
